Diagnose ved cøliaki
Hva innebærer diagnosen cøliaki?
Å få diagnosen cøliaki og riktig behandling i form av glutenfri kost innebærer som regel en forbedret livskvalitet for den som rammes. Det gjelder også for dem som ikke har opplevd symptomer før diagnosen. Betennelsen i tynntarmen avtar, tarmtottene gjenoppretter seg, og personen kan igjen ta opp næringen fra maten på en god måte. Da reduseres også gradvis de risikoene som en ubehandlet cøliaki fører til. Den eneste behandlingen i dag er å spise et strengt glutenfritt kosthold, og det er en livslang behandling som må følges nøye. Derfor er det viktig at en eventuell diagnose kommer fra en utredning som sikrer at det virkelig handler om cøliaki. En forutsetning for å kunne stille diagnosen er å fortsette å spise gluten frem til utredningen er fullført.
Test for cøliaki via blodprøve
Når en person med cøliaki spiser gluten, reagerer immunsystemet på en feilaktig måte. Slimhinnen i tynntarmen blir betent, tarmtottene skades, og det dannes cøliakispesifikke antistoffer. Ved utredning for cøliaki tas det først en blodprøve hvor man ser etter disse antistoffene. Dersom blodprøven er positiv, går man ofte videre og tar vevsprøver (biopsier) fra tynntarmen. Tarmtottenes utseende og tegn på betennelse studeres. Gjennom en samlet vurdering av symptomer og analyserte prøver stilles eller utelukkes diagnosen cøliaki. Som et supplement kan en negativ gentest utelukke cøliaki. En positiv gentest sier derimot bare at personen har en viss risiko for cøliaki, men de fleste utvikler aldri sykdommen.
Oppfølging ved cøliaki
6–12 måneder etter diagnose og oppstart med glutenfri kost bør det gjøres en oppfølging i helsevesenet, blant annet med blodprøve. Ved cøliakidiagnose skal det også sendes en henvisning til klinisk ernæringsfysiolog for en første konsultasjon innen 2–3 uker. Siden den eneste behandlingen ved cøliaki i dag er et livslangt glutenfritt kosthold, er ernæringsfysiologens rolle ved cøliaki uunnværlig. Regelmessig støtte fra ernæringsfysiologen kan sikre at kostholdet er strengt glutenfritt uten unødvendige restriksjoner. Ernæringsfysiologen tar også hensyn til individuelle forhold som kan gjøre at kostholdet må tilpasses ytterligere. For barn som vokser er regelmessige besøk hos ernæringsfysiolog svært verdifulle.
En utredning for cøliaki er viktig
For å klare å holde en streng glutenfri diett hele livet, er det viktig å vite om man faktisk har cøliaki. Dersom du mistenker at du ikke tåler gluten, bør du derfor kontakte lege eller fastlege for å ta blodprøve og få en utredning for cøliaki. Det er viktig å ikke teste selv ved å gå over til glutenfri kost. Diagnosen cøliaki må stilles i helsevesenet – og utredningen må gjøres mens du fortsatt spiser gluten. Har du allerede gått over til glutenfri kost, kan det dessverre bli vanskelig eller til og med umulig å fastslå eller utelukke cøliaki. Dette skyldes at glutenfri kost er behandlingen ved cøliaki, og tarmen leges da gradvis og blodverdiene normaliseres. Da kan både blodprøve og tarmbiopsi se normale ut – til tross for at du har cøliaki – og det gjør utredningen vanskelig eller umulig.
Det går ikke an å bare fjerne gluten fra kosten. Andre stoffer forsvinner samtidig. Derfor er det umulig å teste selv om man tåler gluten eller ikke. Det kan finnes andre årsaker enn cøliaki til at en person føler seg bedre på glutenfri kost. Å finne riktig årsak er viktig for å få riktig behandling. Derfor er det uheldig å forsøke å teste på egen hånd.
Brosjyren cøliaki
Du som jobber i helsevesenet kan bestille vår brosjyre Cøliaki – Hvilke av dine pasienter har cøliaki? som vi har gitt ut i samarbeid med professor og overlege Jonas F. Ludvigsson for å øke kunnskapen og bevisstheten om cøliaki, symptomer og diagnose (brosjyren er på svensk).