Hva er cøliaki (glutenintoleranse)?
Cøliaki er en autoimmun sykdom
Cøliaki er en sykdom som innebærer at man ikke tåler gluten. Gluten er et samlenavn for proteiner som finnes i kornslagene hvete, rug og bygg. Cøliaki, eller glutenintoleranse som sykdommen noen ganger kalles, er en autoimmun sykdom. Det betyr at immunforsvaret angriper kroppens egne friske celler. Ved cøliaki er det cellene i tynntarmens slimhinne som skades når man får i seg gluten. Slimhinnen blir betent, og tarmtottene skades og brytes ned. Dette gjør at kroppen får stadig vanskeligere for å ta opp viktige næringsstoffer fra maten. Det kan føre til næringsmangel og andre, noen ganger alvorlige, problemer og følgesykdommer. Cøliaki behandles effektivt med glutenfri kost.
Bruk betegnelsen cøliaki
Cøliaki har ofte blitt kalt glutenintoleranse, men den korrekte betegnelsen er cøliaki. Ordet glutenintoleranse bør unngås, ettersom det i dag også brukes om andre typer matoverfølsomhet. Derfor bruker vi den korrekte betegnelsen cøliaki, som ikke kan misforstås.
Det hender at begrepet glutenallergi brukes, men også det ordet bør unngås. Cøliaki er ingen klassisk allergi, men derimot en autoimmun sykdom. Det finnes derimot hveteproteinallergi (hveteallergi), men det er en kornallergi som er helt forskjellig fra cøliaki.
HVA ER EGENTLIG CØLIAKI?
Cøliaki er en kronisk sykdom, og diagnose er viktig
Cøliaki er en kronisk sykdom, noe som betyr at den ikke går over med tiden. Det skyldes at immunforsvaret har en hukommelse. Cøliaki kan derfor ikke kureres i dag. Derimot er den eneste behandlingen mot cøliaki relativt ukomplisert og svært effektiv: nemlig å følge et glutenfritt kosthold. Det er viktig at alle med cøliaki blir diagnostisert, siden det glutenfrie kostholdet er en livslang behandling, og cøliaki ellers kan føre til næringsmangel. Diagnosen må stilles i helsevesenet, og man kan ikke teste seg frem på egen hånd for å finne ut om man har cøliaki. Det er også viktig å ikke kutte ut gluten før utredningen er ferdig, da dette kan gjøre det umulig å påvise eller utelukke cøliaki.
Hvordan behandles cøliaki?
Ved å legge om til et glutenfritt kosthold når du har fått en cøliakidiagnose, vil tarmen gradvis leges. Dette er en prosess som kan ta alt fra noen uker til 1–2 år, og i enkelte tilfeller mange år. Ofte merker du likevel en bedring allerede i løpet av noen uker. Ved kontroll vurderes det hvor godt tarmen leges ved at legen ser på blodprøver og stiller spørsmål om eventuelle gjenværende symptomer. Når tarmen først er leget, er risikoen for følgesykdommer eller komplikasjoner liten.
ØKT BEVISSTHET
Hvor vanlig er cøliaki?
Cøliaki er i dag mye vanligere enn før. I løpet av de siste tiårene har sykdommen gått fra å bli sett på som noe uvanlig som bare rammet barn, til å være et utbredt folkehelseproblem i alle aldre. Bevisstheten om sykdommen har også økt, både i helsevesenet og i samfunnet. Samtidig har verktøyene for å stille diagnosen cøliaki blitt stadig bedre. Likevel er cøliaki fortsatt en sykdom som dessverre ofte overses.
De fleste gjennomførte screeningstudier tyder på at cøliaki finnes hos omtrent én prosent i hele den vestlige verden og hos én til tre prosent i Sverige. Flertallet med cøliaki står likevel fortsatt uten diagnose. Det skyldes at langt fra alle har, eller opplever å ha, de klassiske mage- og tarmsymptomene som oftest forbindes med cøliaki. Noen har i stedet helt andre symptomer, og noen opplever å ikke ha symptomer i det hele tatt.
Cøliaki er delvis arvelig
Ingen vet sikkert når cøliaki debuterer. Det ser ut til å variere fra person til person. Man antar at mange utvikler cøliaki som barn, men sykdommen kan også debutere senere i livet. Det finnes et visst arvelig innslag ettersom det kreves en bestemt type gener (risikogener) for å kunne få cøliaki. De aller fleste med disse risikogenene utvikler likevel aldri cøliaki. Risikoen for å få cøliaki er cirka 10–15 % dersom man har en nær slektning (forelder, søsken eller barn) med cøliaki.
Hva utløser cøliaki?
Ingen blir født med cøliaki, men sykdommen debuterer først når immunforsvaret har lært seg å reagere feil på proteinet gluten. Hvorfor det lærer seg å reagere feil, forskes det på over hele verden. Man vet at det kreves både spesielle genvarianter (risikogener for cøliaki) og at gluten finnes i kosten. En tredje faktor er den «triggeren» som skal til for å sette i gang sykdommen. Bare en brøkdel av personene med den genetiske risikoen får faktisk cøliaki. I Norge har omtrent halvparten av befolkningen de genetiske anleggene, men bare cirka 2–6 prosent av dem utvikler cøliaki. Den tredje faktoren, triggeren, beskrives ofte som en eller flere miljø- og livsstilsfaktorer. Her forskes det blant annet på påvirkning fra virus, bakterier, infeksjoner (spesielt i de første leveårene), tarmflora og barnemat.